TEST DEG SELV side 205

Når barn gjør skade, kan foreldrene bli subjektivt ansvarlige etter § 1-2 nr. 1. Regelen pålegger foreldrene ansvar når de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn, eller når de ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem. Det skal foreligge atskillig svikt i tilsynet før ansvar er aktuelt. Rettspraksis viser også at det skal mye til for å pålegge foreldrene skyldansvar for barnas handlinger. Se for eksempel RT-2005-1449 Golfslagdommen i læreboka på side 196.

Foreldre kan få objektivt ansvar etter skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 2. Vilkårene er at foreldrene bor sammen med og har omsorgen for barnet eller ungdommen, og at skaden skyldes uaktsomhet av den mindreårige, jf. skadeserstatningsloven § 1-1.

Kravet «bor sammen med» tolkes i samsvar med barnelovens regler om fast bosted, jf. barneloven § 36. Det er ikke nok at et barn er på overnattingsbesøk hos en av foreldrene som han eller hun ikke bor fast hos.

Hvis foreldrene har delt daglig omsorg og delt fast bosted etter et samlivsbrudd, vil far få ansvar for skader mens barnet bor hos ham, og mor for skader når barnet bor hos henne.

Vilkåret om omsorgsrett omfatter også den som har samværsrett uten rett til å ha barnet fast boende hos seg. Blir skaden gjort mens barnet er hos den som har samværsrett, får også denne forelderen ansvar.

Ansvaret etter § 1-2 nr. 2 er begrenset til kr 5 000 for hver enkelt skadevolding. Det kan være spørsmål om hva som er én skadevolding, hvis det er gjort flere skader på kort tid. I forarbeidene til loven er det nevnt et eksempel der ungdom gjør 10 hytteinnbrudd på ett raid. Det bør behandles som én sammenhengende skadevolding, slik at foreldrene bare blir ansvarlige for kr 5 000, og ikke kr 50 000 (kr 5 000 x 10 hytter). Men gjør ungdommene ett innbrudd hver søndag i 10 uker, kan erstatningen bli kr 50 000.